Dag 14: Anaheim

Så var eventyret definitivt slutt. I morgen gjenstår det bare å levere inn Harleyen, komme seg til flyplassen og på flyet hjemover.

Jeg vet at jeg gjentar meg selv når jeg sier at jeg har hatt det helt fantastisk - men slik er det bare!!!

Takk til alle dere som har fulgt meg på denne bloggen. Og takk for alle hyggelige kommentarer underveis.

Godnatt fra California!

Dag 13: Anaheim - Disneyland

Et besøk i Disneyland og tilhørende California Adventure hører med. Vi startet i 9-tiden og ble der hele dagen. Amerikanerne kan kunsten å underholde, selv om man må stå i kø i over en halvtime for å prøve en ride.

Hovedgaten i California Adventure

Mobil underholdning er ikke et uvanlig syn

Flott flytur i over California i 360 graders film

Egen avdeling tilegnet filmen Biler er blitt en realitet

Tow Mater lot seg velvillig fotografere med de som ville

Stanley - Grunnleggeren av Radiator Springs

Alltid positivt og vennlig

Clam Chowder i surdeigsbrød - mm mm mmmm

Inngangspartiet til Muppets 3D

Kveldsstemning i parken!

 

Dag 12: Anaheim - Messedag 1

Så var første messedag over og hodet er fullt av inntrykk. Jeg var dessuten så heldig å få hilse på selveste Peter Erskine personlig og det var meget hyggelig.

Jeg fikk også hilst på Sheldon Dingwall som har laget tre av mine fineste basser. Tvers igjennom hyggelig kar det også.

Klokken er ti om morgenen og folk begynner å stimle sammen

Endeløse midtganger mellom de forskjellige standene

Fet synth fra tyskland med masse knapper. Prisen tør jeg ikke tenke på!

Alt fra Korg blir bare mindre og mindre...

Det er 13 år sist vi møttes men Tom Johnson er fremdeles i farta med Finale!

Den ikke helt ukjente Bunny Brunel demonstrerer sin elektriske kontrabass

Interessant demo av Yamaha Tyros

Utsikt over messeplassen

 

Dag 11: Anaheim

I dag tok jeg det med ro og ble med på en biltur til Newport Beach sammen med Per Amundsen og to andre kjekke karer. Men først var jeg og fikk utlevert adgangskortet mitt slik at jeg er klar til messe i morgen.

Motellet mitt på Katella Avenue - i gangavstand fra messen og Disneyland

Minste bilferge jeg har vært på hittil. Plass til tre personbiler i lengden.

Dette er Californias svar på Hankø!

Koselig langs strandpromenaden

Lang brygge utover, selvfølgelig. Med restaurant ytterst.

Stillehavet igjen.

Annerledes måke

Vår eminente sjåfør med sin innleide Cadillac!

 

Dag 10: San Diego til Anaheim - 190 km (118 mi)

Så var den siste sjarmørtappen unnagjort og eventyrdelen av denne USA-turen er over. Nå er det tid for musikkmesse, men ikke før torsdag. I morgen skal jeg bort og registrere meg og få adgangskortet mitt slik at jeg slipper å stå i lang kø på torsdag for å få dette.

Så hva har jeg opplevd så langt? Jo, masse. Det vil nok ta noen uker å fordøye dette men her er noen av høydepunktene:

1. Kabeltrikken i San Francisco (selvfølgelig)
2. Gråhval rett utenfor kysten sør for Big Sur
3. Elefantsel som basket seg i solen på strendene lenger sør
4. Kjøring i tussmørket på vei til Barstow
5. Innkjøringen til Las Vegas i dagslys
6. Grand Canyon i all sin majestet
7. Krysningen av Coloradoelven på vei til Blythe
8. Frodige jorder på vei til San Diego
9. Sanddyner så langt øyet kunne se
10. Den hyggelige byen Julian som ligger 1300 meter o.h.

Dette og mye mer har gjort denne turen til et virkelig eventyr! Og så har jeg kjørt trygt og sikkert uten uhell. Det er jeg glad for.

Har dette vært en vellykket tur så lang? Jeg tror bildet nedenfor taler for seg selv!

Lykkelig motorsyklist!

 

Dag 9: Blythe til San Diego - 396 km (246 Mi)

Denne nest siste dagen på veien ble kanskje også den fineste - og mest omvekslende. Fra grønne og frodige jorder ut av Blythe til sandyner så lang øyet kunne se til fjellveier som snodde seg oppover til en fantastisk nedstigning mot San Diego. Denne etappen hadde alt!

Her drives det en eller annen form for gruvevirksomhet

Mystiske trinn i siden av den gigantiske gruve haugen

Nei, dette er ikke Sahara men sanddyner på vei mot San Diego

Tydeligvis populært med Dune Buggy-kjøring i sanden. Her kan man leie
en selv. Det var utrolig mange ute og kjørte på sanddynene. Tydligvis
californiernes svar på snøscooterkjøring!

Etter en fantastisk oppstigning opp i fjellet dukket plutselig denne
koselige byen opp - Julian - som ligger på 1370 meters høyde!

Lokal Julian-lama med akutt behov for tannregulering

Koselig spisested i Julian. Spiste en skikkelig god
Philly Steak & Cheese sandwhich

Dag 8: Las Vegas til Blythe - 429 km (267 mi)

I dag ble en dag i stathoppingens (er det noe som heter det egentlig?) tegn. Det vekslet mellom Nevada og Arizona en rekke ganger inntil jeg havnet i California og den kjente byen Blythe. Fint motell som ligger i gangavstand til de fleste kjente restaurantkjedene.

Hadde en skummel opplevelse på vei ut av Las Vegas. Havnet i noe oljesøl midt i gata. Guffent når sykkelen svinser hit og dit uten kontroll. Men jeg tok det med ro og gjorde ingen bå bevegelser verken med gass, styring eller brems og klarte å styre meg bort fra skiten.

Casino og spisested i den kjente byen Searchlight

Endelig en elv med vann i - Colorado-elven en god bit sør for Gand Canyon

Krystallklart vann i Colorado-elven

Dette er Arizonas svar på snøscooter. Mange var ute og rægga i ørkenen
så støvskyene sto. I motsetning til Norge så har man lov til å ha det moro
med kjøretøy ute i marken også.

Ensom men lur kaktus på toppen av en fjellknaus. Fin oversikt der.

Våtområde i forbindelse med den kjente Bill Williams-elven

Snodig farkost på Bill Williams-elven

I USA nøyer de seg ikke med et par sykler bakpå nei.
De tar heller med seg privatbilen. Bilen som henger etter er en
JEEP Grand Cherokee, så da skjønner man hvor stor bobilen er.
Samme størrelse som TV-bussene til NRK, tenker jeg.
Skulle likt å se denne doningen på vei ned Trollstigen eller Stalheimskleivene.

Flott solnedgang på vei til Blythe. Det blir tidlig mørkt. Allerede
kl. 17 er sola borte.

Amerikanerne kan dette med rette veistrekninger!!!

Dag 7: Grand Canyon T/R - 941 km (585 mi)

I dag ble det busstur til Grand Canyon. De to utsiktspunktene vi besøkte lå ca. 7120 fot over havet - det blir ca. 2170 meter det. Allikevel var temeraturen helt til å leve med. Faktisk så kunne jeg ha tatt Harleyen opp dit men det var greit med en busstur også.

Grand Canyan er så mektig at man rett og slett ikke kan fatte det. Selv om man står og ser nedover i dypet kunne det like gjerne vært malt på et kjempelerret i bakgrunnen. Men det er jo artig å ha vært der.

Ingen unødige svinger i Nevada nei

Her startet den legendariske Santa Fe-toglinjen

Fint lokomotiv

Hva er dette? Snø? Men bare i skyggen heldigvis!

Grand Canyon sett fra Mathers Point

Mathers Point en gang til

Og sett fra Bright Angel Lodge

En Grand Canyon-kråke (Ravn?)

To Grand Canyon-kråker (Ravner?